Keynesiansk økonomisk teori kommer fra den britiske økonomen John Maynard Keynes, og oppsto fra hans analyse av den store depresjonen på 1930-tallet.
Forskjellene mellom keynesiansk teori og teori om klassisk økonomi påvirker blant annet myndighetens politikk. Den ene siden mener regjeringen bør spille en aktiv rolle i å kontrollere økonomien, mens den andre skolen mener at økonomien er bedre alene for å regulere seg selv. Implikasjonene av begge har også konsekvenser for eiere av små bedrifter når de prøver å ta strategiske beslutninger for å utvikle selskapene.
Keynesian økonomi og økonomi
Keynesianske talsmenn mener kapitalisme er et godt system, men at det noen ganger trenger hjelp. Når tidene er gode, jobber folk, tjener penger og bruker dem på ting de vil ha. Utgiftene stimulerer økonomien, og alt går greit. Men når økonomien går nedover, endrer stemningen.
I tøffere tider begynner bedrifter å stenge og si opp sine ansatte. Folk har ikke penger å bruke, og de prøver å spare det lille de har igjen. Når folk slutter å bruke, mister økonomien sin fart og spiral lenger ned.
The Keynesian View of Government Intervention
Keynesiansk teori sier at dette er nøyaktig når myndighetsintervensjon gir mening. Hvis folk ikke bruker penger, må regjeringen gå inn og fylle tomrommet. Imidlertid er det bare ett problem: Regjeringen har ikke sine egne penger. Det må ta penger fra folket og selskapene for å bruke dem. Høyere skatter for bedrifter tar bort penger som ellers kan brukes på flere investeringer for å utvide selskapet.
Klassisk økonomi og de frie markedene
Teorien om klassisk økonomi er at frie markeder vil regulere seg selv hvis de blir alene. Markeder vil finne sitt eget nivå av likevekt uten innblanding fra mennesker eller regjeringen.
I en klassisk økonomi står alle fritt til å forfølge sine egne interesser i et marked som er fritt og åpent for all konkurranse. Når folk jobber på jobber med å lage ting, får de betalt og bruker disse lønningene til å kjøpe andre produkter. I hovedsak skaper arbeidere sin egen etterspørsel etter varer og tjenester.
Regjeringsrollen i økonomien
Klassiske økonomer liker ikke offentlige utgifter, og de avskyr spesielt mer statsgjeld. De foretrekker et balansert budsjett fordi de ikke tror økonomien drar nytte av høyere offentlige utgifter. Keynesianere er ok med statlige lån, fordi de er overbevist om at offentlige utgifter øker samlet etterspørsel i økonomien.
Arbeidsledighet og inflasjon
Keynesianske entusiaster favoriserer regjeringsengasjement og er mer opptatt av at folk har jobb enn inflasjon. De ser arbeidernes rolle som å bruke sine evner til å bidra til samfunnets beste. Keynesianere bekymrer seg ikke for varekostnadene eller valutaens kjøpekraft.
Klassiske økonomer har noen bekymringer for arbeidsledighet, men er mer bekymret for prisveksten. De ser på inflasjon som den største trusselen mot en sterk langsiktig vekst i økonomien. Klassikere tror økonomien alltid vil søke et nivå på full sysselsetting. De tror arbeidsledighet skyldes myndighetsinnblanding i det frie markedet eller eksistensen av et monopol i en industri.
Priser og markedspåvirkninger
Klassiske støttespillere vil ha et marked som er fritt til å finne sine egne nivåer av tilbud og etterspørsel. De mener at prisene skal svinge basert på forbrukernes ønsker. Markedet vil tilpasse seg til eventuelle mangler og overskudd av produkter. Keynesianere mener at prisene bør være stivere, og at myndighetene bør prøve å opprettholde prisstabilitet. De vil gjerne se at regjeringen påvirker mennesker og selskaper til å holde prisene innenfor bestemte områder.
Den fremtidige veksten av økonomien
En viktig forskjell mellom keynesianere og klassikere er hvordan man kan forutsi og behandle den fremtidige veksten i økonomien. Keynesians fokuserer på kortsiktige problemer. De ser disse spørsmålene som umiddelbare bekymringer som myndighetene må håndtere for å sikre den langsiktige veksten i økonomien.
Klassikere fokuserer mer på å få langsiktige resultater ved å la det frie markedet tilpasse seg kortsiktige problemer. De mener kortsiktige problemer bare er ujevnheter i veien som det frie markedet til slutt vil løse for seg selv.
Om keynesianske eller klassiske økonomer er korrekte i deres synspunkter, kan ikke bestemmes med sikkerhet. Bedriftseiere må bruke handlingene fra politikere og bedriftsledere som skilt for å hjelpe dem med å ta sine egne beslutninger om veksten i selskapene.